Norwacobloggen

Stikkordmessig gjennomgang av sentrale reguleringer i EUs nye opphavsrettsdirektiv (DSM)

Som privatperson i Norge har du i stor utstrekning lov til å fremstille eksemplarer av filmer, låter, bilder og tekster, uten å betale for det. Men hvor går egentlig grensen for hva man kan kopiere, og hva som ikke lenger er lov? Og hvordan passer ny teknologi og nye kopieringsformer inn i dette bildet?

Den 28. november 2018 avsa Høyesterett dom i tvisten mellom TONO og RiksTV vedrørende RiksTVs distribusjon av TV-kanaler i det digitale bakkenettet. Høyesterett har enstemmig og uten spor av tvil fastslått at RiksTV har et selvstendig ansvar for å klarere bruken av opphavsrettslig beskyttet materiale.

Med dette er det satt endelig punktum for en årelang tvist mellom RiksTV og rettighetshaverne – først gjennom Norwaco, deretter TONO.

Lenking har gjennom de senere år blitt nærmest for et "in"-ord å regne i opphavsrettsbransjen. Her gjennomgås relevante dommer på området og vi ser på hvilke følger disse har fått. I tillegg formidles noen tanker rundt hvordan rettighetshavere kan og bør forholde seg til noen (delvis) nye realiteter når de skal forvalte egne opphavsrettigheter.

Onsdag 12. september var det klart for ny avstemning i EU-parlamentet om forslaget til nytt opphavsrettsdirektiv, og herunder de svært så omstridte artiklene 11 og 13. Denne gangen gikk forslaget gjennom, til glede og frustrasjon rundt omkring i Europa. Vi tar en rask gjennomgang av sentrale sider ved forslaget og den umiddelbare veien videre.

I april 2018 ble den nye portabilitetsforordningen innført i EU. Innføringen av denne forordningen er en sentral del av EUs arbeid med å modernisere opphavsrettslovgivningen innenfor det indre markedet i EU. Men hva betyr det egentlig – portabilitet? Og hvilke konsekvenser vil det kunne få for det norske audiovisuelle markedet?