Foto: Jirsak

Nytt opphavsrettsdirektiv behandlet i EU

13. sep. 2018 av Simen Halsan Øien

Onsdag 12. september var det klart for ny avstemning i EU-parlamentet om forslaget til nytt opphavsrettsdirektiv, og herunder de svært så omstridte artiklene 11 og 13. Denne gangen gikk forslaget gjennom, til glede og frustrasjon rundt omkring i Europa. Vi tar en rask gjennomgang av sentrale sider ved forslaget og den umiddelbare veien videre.

EU har i lengre tid arbeidet med en strategi om å etablere et digitalt indre marked - Digital Single Market – med overordnet målsetning om å sikre fri flyt av data og innhold over landegrensene i unionsområdet. Sentralt her er det foreslåtte «nye» opphavsrettsdirektivet (Directive on Copyright in the Digital Single Market). Forslaget ble nylig ble godtatt av EU-rådet, hvorpå det ble sendt videre til EU parlamentet, og hvor forslaget altså ble nedstemt ved plenumsavstemming 5. juli.

Til grunn for det nye direktivforslaget har det ligget et ønske om en mer rettferdig betaling og utnyttelse av opphavsrettsbeskyttet innhold. Motstanderne av direktivforslaget har imidlertid tatt til orde for at forslaget utgjør en trussel både mot ytringsfriheten og mot Internetts grunnleggende funksjon, og hvordan disse ulike aspektene vil påvirkes for fremtiden.

Stridens kjerne

Det var spesielt to foreslåtte artikler som var kilder til stor uenighet og høy temperatur – både bak lukkede dører i parlamentet, men ikke minst i mediene. Dette gjaldt artikkel 11, om å gi utgivere nye enerettigheter til videreutnyttelse av medieinnhold, men hvor verkshøydekravet ikke settes like høyt som for ordinære enerettigheter. I tillegg oppstod det stor strid rundt artikkel 13 om nettsteders ansvar for brukergenerert innhold, ved å pålegge plattformoperatørene større forpliktelser.

Begge forslagene har blitt omtalt som verktøy for å tøyle dominansen til nettgiganter som Google og Facebook, ved å redusere det man gjerne kaller «the value gap». Artikkel 11 var i utgangspunktet ment å beskytte aviser og andre utsalgssteder (utgivere) fra at internettgiganter som Google og Facebook tar i bruk materialet deres uten betaling, gjerne gjennom lenking. Artikkel 13 la et større ansvar på nettsteder for å håndheve opphavsretten, og ville resultert i at onlineplattformer for brukergenerert innhold (typisk tekst, levende bilder, lyder eller kode) ville måttet etablere systemer for å vurdere og filtrere ulovlig innhold på.

Lobbyister for begge sider har stått steilt mot hverandre. Talspersoner for tilbydere av onlinetjenester og innholdsplattformer har gått sterkt imot de foreslåtte reguleringene, og fremhevet at disse vil legge uønskede bånd på et fritt og åpent Internett, samt at det vil innebære en ulovlig form for sensur av ytringsfriheten. På den andre siden har representanter for opphavsmenn, utøvende kunstnere og produsenter tatt til orde for at endringene er nødvendige for å gjenskape balansen i markedet og tvinge frem en mer rimelig fordeling av vederlag, hvor også de største aktørene pålegges å betale for utnyttelse av opphavsrettigheter.

Akademisk opprop mot utgiverrettigheter

Forslagene skapte som nevnt et bredt engasjement, hvor det blant annet ble utformet et opprop fra sentrale europeiske akademikere på opphavsrettsfeltet, hvor man gikk imot forslaget til artikkel 11 om nye utgiverrettigheter. Her var også en rekke norske professorer representert, med Ole-Andreas Rognstad som den mest fremtredende. Oppropet advarte mot konsekvensene av forslaget, hvor det vises til at dette ville «hindre fri flyt av informasjon som er avgjørende for demokratiet», og at «det ville skape omfattende rettigheter knyttet til eierskap av nyheter og annen informasjon». I tillegg argumenterte man i oppropet for at det heller ikke kunne stadfestes noen klare økonomiske fordeler ved innføringen av slike rettigheter, og at det derfor ikke var et fornuftig steg i retning av å redusere «the value gap».

Oppropet argumenterte også for at utgiverne allerede har et stort arsenal av rettigheter (ervervede opphavsrettigheter, arbeidsgiverregler, fellesverk, rettigheter til databaser, osv.), hvilket burde gjøre dem i stand til å ivareta sine interesser på en god måte. I tillegg ble det pekt på at både reproduksjon og tilgjengeliggjøring av blant annet nyhetsartikler og annet opphavsrettsbeskyttet materiale uten samtykke, er ulovlig.

Photo by DAVID ILIFF. License: CC-BY-SA 3.0

Ny plenumsavstemning i EU-parlamentet

Etter at EU-parlamentet stemte ned det forrige forslaget 5. juli, ble det gjort endringer i forslaget i håp om at det nye opphavsrettsdirektiv endelig kunne vedtas. Ny behandling av det endrede forslaget fant sted på onsdag, 12. september, med ny plenumsavstemning. Forslaget fikk denne gangen nødvendig tilslutning, hvilket betyr at både artikkel 11 og artikkel 13 nå er godkjent av EU parlamentet.

Bestemmelsene hadde forut for avstemningen blitt justert med mål om å redusere den potensielle skaden som mange av motstanderne hadde påpekt, men i etterkant av avstemningen fremholder kritikerne at resultatet er «katastrofalt».

På den andre siden applauderes resultatet av store deler av den kreative industrien, at man endelig har lyttet til rettighetshaverne og gått inn for regler i den digitale verden som fremmer opphavsrettigheter og gir støtte til kreativ innsats.

Avslutningsvis kan det tillegges at det direktivforslaget som nå ble stemt gjennom, også inneholdt en bestemmelse om rimelig og forholdsmessig vederlag («fair and proportionate remuneration») for opphavsmenn og utøvere.

Direktivforslaget vil nå bli gjenstand for videre forhandlinger bak lukkede dører mellom representanter fra Rådet, Kommisjonen og Parlamentet, kjent som «triloger». Det som kommer ut av disse diskusjonene og forhandlingene, vil igjen bli gjenstand for en endelig avstemning i EU parlamentet tidlig i 2019. Med direktivet på plass vil det være opp til de enkelte medlemslandene å tolke direktivet og gjøre det til nasjonal lov, med de utfordringer knyttet til reell juridisk harmonisering det kan føre med seg. Her snakker vi altså om selve definisjonen av «en lang dags ferd mot natt».