EUs nye opphavsrettsdirektiv vedtatt

Artikkel 3

Obligatorisk unntak fra eneretten til eksemplarfremstilling og fra forbudet mot utdrag fra databaser, for bruk ved såkalt «text and data mining» i vitenskapelig forskningsøyemed.

• Gjelder automatisert teknikk for å analysere digitale data med mål om å generere informasjon om mønstre, trender og sammenhenger, m.m.
• Tilgodeser universiteter og andre forskningsinstitusjoner, samt institusjoner som arbeider med kulturarv
• Lovlig tilgang til data uten krav om kompensasjon (tanke om minimal skade)
• Fremstilte kopier må bevares sikkert og ikke lenger enn nødvendig

Artikkel 4

Obligatorisk unntak fra retten til eksemplarfremstilling og retten til tilgjengeliggjøring for allmennheten for bruk i digital og grenseoverskridende undervisningsaktiviteter

• Gjelder kun utnyttelse som skjer utelukkende som illustrasjon i ikke-kommersiell undervisning
• Krav om navngivelse og ivaretakelse av ideelle rettigheter
• Medlemsstater kan bestemme at unntaket ikke skal gjelde der hvor det finnes passende lisensordninger som dekker behovene for utdanningsinstitusjonene
• Bruken skal kun anses å skje i medlemslandet hvor utdanningsinstitusjonen er etablert

Artikkel 5

Obligatorisk unntak for bevaring av kulturarv

• Kulturarvinstitusjoner skal kunne fremstille kopier av verk i sine samlinger for i den hensikt å bevare verkene, så langt dette er nødvendig
• Åpnes for at institusjoner som mangler nødvendig utstyr og/eller ekspertise kan gjøre bruk av tredjeparter for å oppnå formålet

Avtalereguleringer som går imot de obligatoriske unntakene i artikkel 3, 4 og 5 skal være uanvendbare.
Tretrinnstesten skal anvendes på de nye unntakene.

Artikkel 10

Forhandlingsmekanismer for tilgang og tilgjengelighet av audiovisuelle verk på VOD-plattformer

• Parter som opplever vanskeligheter med lisensiering av rettigheter, skal gis assistanse fra en uhildet instans eller megler.

Artikkel 15

Beskyttelse av presse-publikasjoner ved online-bruk

• Gir presseutgivere nærstående rettigheter til eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring for online-utnyttelsen av pressepublikasjoner fra såkalte «information society service providers» (ISSP’er).
  • Gjelder ikke bruk fra private eller ikke-kommersiell bruk fra individuelle brukere, og gjelder heller ikke bruken av individuelle ord eller svært begrensede utdrag (omfang ikke definert)

• Rettighetene for forfattere og andre i de ulike pressepublikasjonene er uendret, og kan forføyes over uavhengig av rettighetene til pressepublikasjonen som sådan
• Vernetid 2 år, regnet fra 1. januar året etter første publisering
• Ikke tilbakevirkende kraft
• Andel for journalister: opphavere til verk som inngår i pressepublikasjonen skal ha rett til en andel av vederlaget som presseutgivere mottar for bruk av ISSP’er

Artikkel 16

Rimelig vederlag for utgivelser

• Medlemsstater kan bestemme at når en opphaver har overdratt sine rettigheter til en utgiver, kan denne overdragelsen anses tilstrekkelig til at utgiveren kan kreve en andel av kompensasjon for bruk av verket under unntak fra enerettigheter (for eksempel privatkopiering, reproduksjon)

Artikkel 17

Bruk av beskyttede verk av plattformer for deling av innhold online

• Kontroversielt forslag
• “Online content sharing service provider” (OCSSP): organiserer og fremmer innhold med mål om profitt
  • “a provider of an information society service whose main or one of the main purposes is to store and give the public access to a large amount of copyright protected works or other subject-matter uploaded by its users which it organises and promotes for profit-making purposes.”
  • Unntak: not-for-profit online encyclopedias, not-for-profit educational and scientific repositories, open source software developing and sharing platforms, electronic communication service providers, online marketplaces and business-to-business cloud services and cloud service which allow users to upload content for their own use.
• OCSSP’er foretar en overføring til eller en tilgjengeliggjøring for allmennheten, og dette krever samtykke fra rettighetshavere
• Ansvarsfritaket i e-handelsdirektivet art. 14 skal ikke gis anvendelse
• I mangel av samtykke fra rettighetshavere, skal plattformene være ansvarlige for uautoriserte handlinger, dog ikke hvis de kan bevise at:

1. De har gjort sitt beste for å forhindre ulovlig utnyttelse
2. De har gjort sitt beste for å forhindre tilgjengeligheten av ulovlig opplastede verk
3. De har handlet raskt etter å ha blitt informert om ulovlig bruk

• Det legges opp til en konkret proporsjonalitetsvurdering av en plattform kan sies å ha overholdt vilkårene for å slippe ansvar, hvor blant annet type tjeneste, publikum, størrelse og hvilke typer verk som er gjenstand for utnyttelse skal være relevante momenter, holdt opp mot tilgjengelige hjelpemidler og kostnader for plattformen
• Det gjøres unntak for små og mellomstore bedrifter (SMB), med en omsetning under 10 millioner euro og mindre enn fem millioner unike månedlige brukere.
• Ikke noe påbud om generell overvåkning av hva som opplastes.
• Krav om etablering av raskt og effektivt klage- og erstatningssystem. Rettighetshavere må begrunne krav om fjerning av materiale. Slike krav skal behandles uten ugrunnet opphold og alltid være gjenstand for gjennomgang av en fysisk person («human review»).

Artikkel 18

Rimelig vederlag for opphavere og utøvere

• Ved overdragelse av rettigheter til utnyttelse av verk og prestasjoner, skal opphavere og utøvere ha i behold en rett til å motta passende og forholdsmessig vederlag («appropriate and proportionate remuneration»)
• Medlemsstatene gis handlingsrom til å bruke ulike mekanismer og hensyn for å finne en rettferdig balanse mellom rettigheter og interesser.

Artikkel 20

Mekanisme for kontraktsjustering

• Medlemsstatene skal sikre at opphavere og/eller og utøvende kunstnere (eller deres representanter) har rett til å kreve ytterligere – passende og rettferdig, jf. art. 18 – vederlag enten fra den parten de inngikk en kontrakt med for utnyttelse av sine rettigheter, eller fra rettsetterfølgere når godtgjørelsen som opprinnelig ble avtalt viser seg å være uforholdsmessig lav sammenlignet med relevante samlede inntekter generert fra utnyttelse av verket/prestasjonen.
• Det åpnes her for at etterfølgende forhold skal tas i betraktning ved fastsettelsen av «rimelig vederlag». Dette i motsetning til det som i dag er gjeldende rett gjennom den norske reguleringen i åndsverkloven § 69, hvor det kun er forholdene på avtaletidspunktet som skal vektlegges. Det bør her tas klart til orde for at den norske bestemmelsen endres i tråd med DSM-direktivet, slik at også etterfølgende forhold kan tas i betraktning ved vurderingen av rimelig vederlag for utnyttelse i Norge.

Artikkel 22

Rett til tilbakekalling

• Rettighetshavere gis en rett til å tilbakekalle et samtykke til bruk dersom erververen ikke benytter seg av bruksretten innen rimelig tid. Det er ikke konkret angitt hvor lang tid det her vil være snakk om, men rettighetshaver vil uansett ha plikt til å opplyse om at retten vil bli trukket tilbake og sette en passende frist for når utnyttelse senest må skje for at retten ikke skal bli tilbakekalt.